Hvorfor feirer vi påske? Mening og tradisjoner

Vi feirer påske til minne om at Jesus led, døde og stod opp igjen fra de døde. Påsken er den eldste og viktigste høytiden i kristendommen, men i Norge har den i dag også blitt en folkekjær vårhøytid med påskeegg, gule farger, krim på hytta og fri fra skole og jobb. Her får du hele bakgrunnen: hva som egentlig skjedde i den første påsken, hvorfor dagene heter som de gjør, hvorfor datoen flytter seg fra år til år, og hvor de norske påsketradisjonene kommer fra.

Den korte forklaringen: hvorfor feirer vi påske?

Påsken feires til minne om de siste dagene i Jesu liv. I løpet av én dramatisk uke ble han hyllet som konge, sviktet, dømt, korsfestet og lagt i grav, før han ifølge evangeliene stod opp igjen på den tredje dagen. Troen på denne oppstandelsen er selve fundamentet kristendommen bygger på, og derfor regnes påsken som kirkeårets aller viktigste høytid, eldre enn både jul og pinse.

Men påsken er mer enn en kirkelig markering. For de fleste nordmenn handler dagene like mye om vinterferiens siste pust, lange turer, appelsiner i sekken og hygge med familien. At de to sidene lever side om side er ikke nytt: påsken har alltid vært en blanding av religiøs alvor og folkelig vårglede.

Påskeuken dag for dag

Den kristne påsken strekker seg over flere dager, og hver dag markerer sin del av fortellingen. Uken fra palmesøndag til påskeaften kalles den stille uke, fordi man tidligere lot kirkeklokkene tie og orgelet hvile, og i størst mulig grad la alt arbeid ligge.

• Palmesøndag: Jesus rir inn i Jerusalem på et esel og blir hyllet som konge med palmegrener. I Norge pyntet man tidligere med gåsunger og utsprungne bjørkekvister denne dagen.
• Skjærtorsdag: Jesus spiser det siste måltidet med disiplene sine og innstifter nattverden. Det er dette måltidet kirken viderefører hver gang nattverd feires i gudstjenesten.
• Langfredag: Jesus blir dømt, torturert og korsfestet. Dagen markeres i sorg, og var i mange bygder en dag for hardt arbeid og enkel, salt mat.
• Påskeaften: En stille dag til minne om at Jesus lå i graven. Påskeaften er ikke en helligdag, på samme måte som julaften ikke er det, men mange menigheter holder påskenattmesse sent på kvelden.
• Første påskedag: Selve festdagen, da kristne feirer at Jesus stod opp fra de døde. Mange steder i landet gikk ungdommen før i tiden opp på fjelltoppene tidlig om morgenen for å se sola «danse» av glede over oppstandelsen.
• Andre påskedag: En høytidsdag til minne om at den oppstandne Jesus viste seg levende for disiplene sine.

Hvor kommer ordet «påske» fra?

Selve ordet påske kommer fra det hebraiske ordet pesach, som betyr «å gå forbi». Det viser til den jødiske høytiden pesach, som feires til minne om at israelittene ble fridd ut av slaveriet i Egypt. Da Jesus og disiplene samlet seg til måltid skjærtorsdag, var det nettopp pesach de feiret. Den kristne påsken vokste altså rett ut av den jødiske, og navnet fulgte med. Du kan lese mer om bakgrunnen og betydningen hos Store norske leksikon.

Hvorfor faller påsken på forskjellig dato hvert år?

I motsetning til de fleste høytider har ikke påsken en fast dato. Første påskedag kan falle når som helst mellom 22. mars og 25. april. Regelen er enkel å huske: første påskedag er den første søndagen etter første fullmåne etter vårjevndøgn, og vårjevndøgn ligger alltid mellom 19. og 21. mars.

Grunnen til den flyttbare datoen er at påsken har røtter i den gamle jødiske månekalenderen, der hver måned startet ved nymåne. På kirkemøtet i Nikea i år 325 ble det bestemt at den kristne påsken skulle løsrives fra den jødiske kalenderen, men fortsatt følge månens faser. Derfor «vandrer» påsken gjennom kalenderen, og derfor kan det noen år være vinterkaldt og andre år nesten sommervarmt i påsken. Den ortodokse kirken regner fortsatt ut datoen på en litt annen måte, og feirer ofte påske på et annet tidspunkt enn oss.

Påskeegg, påskehare og andre norske tradisjoner

Mange av de tingene vi forbinder aller mest med påske er egentlig folkelige tradisjoner som har lite med kirken å gjøre. Her er noen av de mest kjente, og hvor de kommer fra:

• Påskeegget har trolig en helt jordnær forklaring. I gamle dager la hønene flere egg om våren, akkurat rundt påsketider, så egg ble et naturlig symbol på fruktbarhet og ny vekst. Etter hvert ble de fargede og fylte påskeeggene en fast del av feiringen.
• Påskeharen er en innvandret tradisjon. Den eggleggende haren kan spores tilbake til Tyskland på 1800-tallet, der barna laget små reir av mose som haren kunne legge egg i. Skikken nådde Skandinavia, antakelig via tyske dekorerte papp-egg.
• Påskekrim er en særnorsk skikk av nyere dato. Den regnes tilbake til 1923, da forlaget Gyldendal annonserte krimromanen «Bergenstoget plyndret inat!» på forsiden av Aftenposten rett før palmesøndag. Annonsen var så troverdig at mange trodde toget faktisk var ranet, og etter det ble påskekrim et begrep.
• Fjellpåsken med ski, sol og appelsiner er en moderne tradisjon, men den henger sammen med en gammel idé om påsken som vårens og lysets fest. For mange er turen til fjells eller hytta selve høydepunktet.

Uansett om du holder på det kristne budskapet eller bare nyter fridagene, er det ett som går igjen: det pyntes i gult, det kjøpes inn godteri, og det handler om å samles. En koselig påskepysj i myke farger har blitt en del av den moderne hyttehyggen, på samme måte som julepysjen hører hjemme i desember.

Påsken som familietid

Til syvende og sist er påsken blitt en av de få anledningene i året der hele familien samles over flere dager. For barna er det jakt på påskeegg, gule kyllinger og kanskje en time med fargelegging; for de voksne er det ro, krim og en pause fra hverdagen. At noen markerer den kristne fortellingen om død og oppstandelse, mens andre først og fremst feirer våren og fellesskapet, er ikke noe nytt. Påsken har alltid rommet begge deler. Vil du lese den fullstendige bakgrunnen for høytiden, har Den norske kirke samlet spørsmål og svar om påsken.