Faste: hva er det, og hvorfor faster vi før påske?

Faste er det å avstå helt eller delvis fra mat, og noen ganger også drikke, i et bestemt tidsrom. I kristen sammenheng er faste først og fremst knyttet til de 40 dagene før påske, en stille tid med ettertanke, bønn og enkelhet som leder frem mot påskehøytiden. Men faste finnes i nesten alle store religioner, og i dag faster mange også av rene helsegrunner. Her får du hele bildet: hva faste er, hvorfor man faster, hvordan fastetiden før påske henger sammen, og hvordan den markeres i Norge og verden ellers.

Hva er faste?

Ordet faste kommer fra norrønt og betyr opprinnelig å «fastholde religiøse forskrifter». Å faste vil si å gi avkall på mat, og iblant også drikke, for en periode. Motivene varierer: faste kan være en forberedelse til noe viktig, en del av sorg, en bots- eller renselseshandling, eller en måte å nå en bestemt sjelstilstand på. Felles for de fleste fasteformer er at man bevisst legger til side nytelse og overflod en stund, for å rette oppmerksomheten mot noe annet enn det daglige.

Faste trenger ikke bety at man sulter seg helt. I praksis varierer den fra å droppe enkelte matvarer, som kjøtt eller søtsaker, til å avstå fra all mat og drikke mellom soloppgang og solnedgang. Det er innholdet og hensikten, mer enn graden, som gir fasten mening.

Fastetiden før påske: de 40 dagene

I kristendommen har faste spilt en sentral rolle helt fra oldkirkens tid. Den mest kjente fasten i Norge er fastetiden, eller den store fasten, som varer i 40 dager før påske. Tallet 40 er ikke tilfeldig: det viser til de 40 dagene Jesus ifølge evangeliene fastet i ødemarken, og går igjen flere steder i Bibelen. Fastetiden er ment som en åndelig forberedelse til påske, kristendommens viktigste høytid, der man minnes Jesu død og oppstandelse.

Fastetiden begynner på askeonsdag og varer frem til påske. Når man teller de 40 dagene, holdes søndagene utenfor, fordi hver søndag regnes som en liten påskefeiring. Tradisjonelt avstår troende fra kjøtt, fest og underholdning, og prøver i stedet å leve enklere, be mer og gi av sitt overskudd til dem som trenger det. Tanken er at fasten skal rense og disiplinere, ikke straffe.

Fra fastelavn til askeonsdag

Like før fasten setter inn, kommer fastelavn. Fastelavnssøndagen og dagene rundt var tradisjonelt en siste anledning til å spise godt før de magre ukene, og det er nettopp her fastelavnsbollene har sin opprinnelse, en søt fråtsing før alvoret. Dagen etter, fastelavnsmandag, og fetetirsdag, leder rett inn i askeonsdag, dagen da selve fasten begynner. Navnet askeonsdag kommer fra den gamle skikken med å tegne et askekors i pannen som et tegn på bot og ettertanke.

I Norge er fastelavn i dag mest kjent for bollene og for fastelavnsris pyntet med fjær, mens selve fasteperioden markeres mindre strengt enn før. Den norske kirke er protestantisk, og protestantiske kirker regner ikke faste som en religiøs plikt. Likevel holder mange fast på fastetiden som en tid for ro, ettertanke og enkle vaner i forkant av påske.

Faste i ulike religioner

Faste er en utbredt religiøs skikk langt utover kristendommen. I islam er fasten i måneden ramadan en av islams fem søyler. Da avstår man fra mat og drikke fra daggry til solnedgang i opptil 30 dager, og bryter fasten om kvelden med måltidet iftar, ofte en viktig familiesamling. I jødedommen er den store forsoningsdagen Jom Kippur den viktigste fastedagen, der man faster fra solnedgang til solnedgang i anger og bønn.

Også i hinduismen og buddhismen finnes ulike former for faste, fra å spise bare ett måltid om dagen til å avstå fra bestemte matvarer på faste ukedager. Bahai-troende faster 19 dager hver vår. Til tross for ulikhetene går noen tråder igjen: faste handler som regel om selvbeherskelse, renselse, fellesskap og om å vende oppmerksomheten innover.

Hvorfor faster vi i dag?

I vår del av verden har faste fått en ny side. Ved siden av den religiøse fasten har periodisk faste, som 16:8-metoden, blitt en populær livsstilstrend knyttet til helse, vekt og velvære. Forskningen er foreløpig usikker på hvor mye selve fasten betyr utover det at man spiser mindre, og lengre faste bør alltid skje med forsiktighet. Men enten motivet er åndelig eller helsemessig, peker faste på det samme: at det av og til er godt å bremse opp, forenkle og bli mer bevisst på egne vaner.

Akkurat det er også kjernen i en god påske. Etter ukene med ettertanke handler høytiden om å samles, koble av og kose seg sammen. En myk påskepysj eller en lun påskegenser gjør de rolige påskedagene ekstra hyggelige, enten dere fyrer i peisen på hytta eller tar en lat morgen hjemme.

Kort oppsummert

Faste betyr å avstå fra mat, og noen ganger drikke, i et bestemt tidsrom. I kristendommen er den mest kjente fasten de 40 dagene fra askeonsdag frem til påske, en tid for ettertanke, bønn og enkelhet. Lignende skikker finnes i islam, jødedommen, hinduismen og andre religioner, og i dag faster mange også av helsegrunner. Felles for det meste er ønsket om å bremse opp, rense og bli mer bevisst, før man igjen kan samles og feire. Du kan lese mer om faste på Wikipedia.