Vi feirer halloween fordi den moderne, amerikanske kveldsfeiringen den 31. oktober vokste ut av en eldgammel keltisk høstfest kalt Samhain, smeltet sammen med den kristne allehelgensaften og kom tilbake til Norge på 2000-tallet som en folkelig fest med utkledning, gresskarlykter og knask eller knep. Kort sagt er halloween en blanding av før-kristne dødeskikker, kirkelige minnedager og moderne underholdning, og i 2026 markeres den igjen kvelden før allehelgensdag 1. november.
Halloween har ikke én enkelt opprinnelse, men er resultatet av tre lag som har lagt seg oppå hverandre gjennom mer enn tusen år. Først kommer den keltiske høstfesten Samhain, som markerte at sommeren var over og mørketiden begynte. Deretter la den katolske kirken sine minnedager for de døde til de samme dagene i begynnelsen av november. Til slutt formet utvandrere i USA om alt dette til den festen med kostymer og godteri som vi kjenner i dag. Når du går i kostyme og deler ut godteri, viderefører du altså spor av skikker som er over tusen år gamle.
Populære onesies og kostymer til halloweenkvelden
1Skjelett Onesie Dame – klassisk skjelettmotiv i myk og varm onesie, perfekt for en lun feiring hjemme.
2Fangedrakt Onesie Herre – stripete fangedrakt som gir et skummelt og humoristisk uttrykk på et øyeblikk.
3Skjelett Onesie Herre – behagelig heldress med skjelettprint som passer like godt til kostymefest som til sofakvelden.
Samhain: det keltiske nyttåret
Den gamle keltiske kulturen markerte sommerens slutt og vinterens begynnelse med en feiring kalt samhain, som lå rundt 31. oktober. Også slaviske og germanske kulturer hadde liknende tradisjoner på samme tid av året. Felles for dem alle var forestillingen om at sjelene til de døde og andre ånder kunne trenge inn i de levendes verden nettopp i overgangen mellom årstidene. Dette var ansett som kritiske dager: de døde kunne gjøre skade, men ble de behandlet med respekt, kunne de også gi hjelp.
Folk satte ut mat til sjelene, tente bål og lykter for å beskytte seg, og brukte magi som skulle sikre neste års avling. Mange forskere mener at nettopp denne troen på vandrende ånder er grunnen til at vi kler oss ut i skumle kostymer. Ved å gå utkledd som skjeletter eller gjenferd kunne kelterne lure de døde til å tro at også de utkledde var gjenoppstått, slik at de fikk være i fred. Vil du oppleve den siden av festen, finner du klassikere som heks, vampyr og skjelett i utvalget av skumle halloweenkostymer.
Grøss og glis
Brun Teddy Onesie Herre
Brun Teddy Onesie Herre er det vi rekker etter når mørket faller på og Halloween nærmer seg.
Det andre laget er kristent. Den tidlige kirken feiret opprinnelig allehelgensdag om våren, men på 800- og 900-tallet ble feiringen av de døde gradvis flyttet til høsten. Allehelgensdag ble lagt til 1. november, en dato som ligger omtrent midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv. Mye tyder på at kirken bevisst la feiringen hit for å knytte den nordeuropeiske før-kristne dyrkelsen av forfedrene tettere til de katolske minnedagene for de døde.
Selve ordet halloween kommer herfra. Kvelden før allehelgensdag het på engelsk All Hallows' Eve, altså «alle helliges kveld». Uttrykket ble forkortet og slipt ned til Hallowe'en og til slutt halloween. På norsk heter dagen fortsatt allehelgensaften, og flere bruker i dag det norske navnet for å understreke festens europeiske røtter. I katolsk skikk er allehelgensdag en dag for å hedre og minnes de døde, og mange tenner fremdeles lys på graver denne tiden av året.
Skal hele familien feire sammen, er det enklest å starte med kostymer for de minste og bygge resten av antrekkene rundt det.
Hvorfor gresskarlykt og ikke nepe?
Gresskarlykten er det mest gjenkjennelige symbolet på halloween, men den begynte faktisk som en nepe. På de britiske øyene hulte man ut store rotgrønnsaker som neper og kålrot, skar skumle ansikter i dem og satte lys inni for å skremme bort onde ånder. En irsk vandrehistorie forteller om en mann ved navn Jack som lurte djevelen, og som etter sin død var dømt til å vandre jorden med en uthult kålrot med glør i som lykt. Klengenavnet hans, «Jack of the Lantern», ble til «Jack-o'-lantern», som fortsatt er det engelske navnet på gresskarlykten.
Da irske utvandrere kom til USA på 1800-tallet, oppdaget de at det var lite neper å få tak i, men desto mer gresskar. Gresskaret var stort, mykt og lett å skjære i, så det overtok rollen som lykt. Slik ble den amerikanske gresskarlykten født, og det er den versjonen som senere kom til Norge.
Knask eller knep: hvor kommer skikken fra?
Skikken med å gå fra dør til dør har gamle aner. Allerede på 1500-tallet gikk folk i Irland og Skottland utkledd fra hus til hus og sang for å få mat. I middelalderen var det dessuten vanlig å bake såkalte sjelekaker til allehelgensaften. Fattige som gikk rundt disse dagene fikk slike kaker i bytte mot å be for giverens avdøde slektninger. Begge skikkene regnes som forløpere til dagens runde i nabolaget.
Den moderne varianten «trick or treat» bredte om seg i USA fra 1930-tallet. Tidligere fikk barna frukt og nøtter, ikke godteri, og i Irland får barna fremdeles frukt mange steder. På norsk sier vi «knask eller knep»: åpner du døra, kan du velge mellom å gi godteri (knask) eller risikere en liten rampestrek (knep). Setter en husstand en tent lykt utenfor inngangsdøra, viser de at de er med på leken. Skikken minner forresten om den skandinaviske tradisjonen med å gå julebukk, der utkledde barn også går fra dør til dør og synger for å få noe godt.
Hvordan halloween kom til Norge
Halloween var lenge kjent i Norge gjennom amerikansk film og kultur, men selve feiringen fikk sitt gjennombrudd rundt årtusenskiftet. Ved inngangen til 2000-tallet begynte norske barn for alvor å gå knask eller knep selv. Det finnes ingen entydig forklaring på hvorfor det skjedde akkurat da, men flere peker på den såkalte «Harry Potter»-effekten. Bøkene og filmene om den unge trollmannen Harry Potter slo gjennom i samme periode og var fulle av ånder, hekser og magi som passer godt sammen med halloween.
Feiringen er fortsatt i vekst. Forbrukerundersøkelser fra 2012, 2018 og 2024 viser at en stadig større andel av befolkningen deltar, og at flere bruker mer penger på kostymer, godteri og pynt enn før. De største gruppene som feirer er unge voksne mellom 18 og 29 år og familier med barn mellom 6 og 15 år. Vil du finne et antrekk til hele familien, kan du bla i halloweenkostymer til dame og halloweenkostymer til herre, eller utvide leken til andre anledninger med et bredt utvalg av karnevalskostymer.
Er halloween en religiøs høytid?
Både ja og nei. Halloween slik vi feirer den i dag, med kostymer og godteri, er en folkelig og ikke-religiøs fest. Samtidig springer kvelden ut av den kristne allehelgensaften, og i Den norske kirke er allehelgenssøndagen fortsatt en minnedag for de døde. I et større perspektiv handler både barnas sekulære halloween og kirkens allehelgensdag om det samme allmennmenneskelige temaet: hvordan vi forholder oss til døden og minnes dem som er borte. Det er nettopp denne dobbeltheten, alvor og lek på samme dag, som gjør halloween til en så spesiell feiring.
Vil du lese mer om bakgrunnen, gir Store norske leksikon en grundig oversikt over festens historie, og Wikipedia forklarer sammenhengen mellom allehelgensaften og halloween.
Halloween på 1 minutt
Halloween feires kvelden 31. oktober, kvelden før allehelgensdag 1. november.
Festen stammer fra den keltiske høstfesten Samhain, som markerte overgangen fra sommer til vinter.
Ordet halloween kommer fra engelske All Hallows' Eve, alle helliges kveld.
Allehelgensdag ble lagt til 1. november på 800- og 900-tallet, omtrent midt mellom høstjevndøgn og vintersolverv.
Gresskarlykten begynte som en uthult nepe og byttet til gresskar etter at irske utvandrere kom til USA på 1800-tallet.
Trick or treat bredte om seg i USA fra 1930-tallet, mens halloween fikk sitt gjennombrudd i Norge rundt år 2000.
De største gruppene som feirer i Norge er unge voksne i alderen 18 til 29 år og familier med barn mellom 6 og 15 år.
Vanlige spørsmål om Hvorfor feirer vi halloween? Historien bak
Vi feirer halloween fordi den moderne kveldsfeiringen den 31. oktober vokste ut av den keltiske høstfesten Samhain, smeltet sammen med den kristne allehelgensaften og kom tilbake til Norge på 2000-tallet som en folkelig fest med utkledning, gresskarlykter og knask eller knep. Kelterne trodde at de dødes sjeler vandret blant de levende denne natten, og kledde seg ut for å skremme dem bort.
Datoen kommer fra den keltiske festen Samhain, som lå rundt 31. oktober og markerte slutten på sommeren og starten på mørketiden. Da kirken senere la allehelgensdag til 1. november, ble kvelden i forveien, allehelgensaften, til halloween. 31. oktober er derfor selve kvelden før de kristne minnedagene for de døde.
Allehelgensaften er det norske navnet på den samme dagen, men de to har ulik bakgrunn. Halloween har keltisk og folkelig opprinnelse med kostymer og godteri, mens allehelgensaften og den påfølgende allehelgensdagen er kristne minnedager for helgener, martyrer og avdøde. I dag faller de på samme tid og glir ofte over i hverandre.
Knask eller knep er den norske versjonen av engelske trick or treat. Barn kler seg ut og går fra dør til dør, og når de sier knask eller knep, gir de husets beboere et valg: enten gi dem noe godt (knask, altså godteri) eller risikere en uskyldig rampestrek (knep). Skikken har røtter i gamle europeiske tradisjoner der utkledde gikk rundt og sang for å få mat.
Opprinnelig hulte man ut neper og kålrot på de britiske øyene og satte lys i dem for å skremme bort onde ånder. Da irske utvandrere kom til USA på 1800-tallet, fant de lite neper, men mye gresskar, som var stort og lett å skjære i. Gresskaret overtok dermed rollen som lykt, og den uthulte gresskarlykten ble det viktigste symbolet på halloween.
Halloween var lenge kjent i Norge gjennom amerikansk film og kultur, men selve feiringen fikk sitt gjennombrudd rundt årtusenskiftet, og norske barn begynte for alvor å gå knask eller knep tidlig på 2000-tallet. Mange knytter gjennombruddet til den såkalte Harry Potter-effekten, og feiringen har vokst jevnt i alle år siden.
