Julemiddag er det store, varme måltidet som samler familien på selve julaften, og i Norge betyr det som regel ribbe på Østlandet og i Midt-Norge eller pinnekjøtt på Vestlandet og i Nord-Norge. Men julemiddagen er mye mer enn én rett. Den er en kveld med dekket bord, tente lys, godt selskap og en meny som varierer fra landsdel til landsdel. Her får du hele oversikten, fra de tradisjonelle hovedrettene og det klassiske tilbehøret til hvor mye du bør beregne per person og hvordan du gjør kvelden ekstra koselig.
De to soleklare favorittene er ribbe og pinnekjøtt. Ifølge MatPrat har rundt 50 prosent av nordmenn ribbe og rundt 40 prosent pinnekjøtt på julaften, og til sammen spiser nesten ni av ti enten ribbe eller pinnekjøtt. Resten av menyen fylles ut av kalkun, lutefisk, juletorsk og skinkestek. Her er hovedrettene du møter rundt om i landet:
Svineribbe med sprø svor, medisterkaker og medisterpølse. Den mest spiste retten på julaften, og sterkest forankret på Østlandet og i Midt-Norge.
Pinnekjøtt av saltet og tørket lammeribbe, dampet over bjørkepinner. Tradisjonen har sitt opphav på Vestlandet og langs kysten nordover, men er i dag populær over hele landet.
Lutefisk, gjerne servert med bacon, ertestuing og sennep. En rett mange enten elsker eller spiser én gang i året.
Juletorsk med smeltet smør eller eggesmør, mandelpotet og gulrot. Har sterkest tradisjon på Sørlandet og Sør-Vestlandet.
Kalkun og skinkestek, nyere bytradisjoner som har vunnet terreng de siste tiårene.
Det typiske tilbehøret er det som binder måltidet sammen. Til ribbe hører surkål eller rødkål, til pinnekjøtt kålrotstappe, og til begge deler poteter, en god brun saus og tyttebærsyltetøy. Vil du dekke bordet for hele slekta, er julekjoler og juledresser en koselig måte å løfte stemningen rundt bordet på.
Regionale tradisjoner: ribbe i øst, pinnekjøtt i vest
At Norge er delt mellom ribbe og pinnekjøtt er ingen tilfeldighet. Mønsteret henger sammen med landbruket: svineribbe fikk sterkest fotfeste der det ble dyrket korn til grisefôr, altså på flatbygdene på Østlandet og i Trøndelag, mens pinnekjøtt hørte hjemme der man holdt sau, på Vestlandet og i fjell- og dalbygdene. På Vestlandet spiser fortsatt 70 til 80 prosent pinnekjøtt på selve julaften, mens det på Østlandet er omvendt. I Nord-Norge er fordelingen omtrent femti-femti. Mange østlendinger spiser likevel gjerne pinnekjøtt en annen dag i jula, så få familier holder seg til bare én rett gjennom hele høytiden.
Til julens beste stunder
Klassisk Julegenser Herre
Klassisk Julegenser Herre er det lille ekstra som gjør julemorgen og adventssøndager helt magiske.
Mye av julematen har dype historiske røtter. Flere av rettene stammer fra katolsk tid, da det var fastetid fra 1. desember til første juledag og bare tillatt å spise fisk. Det er en av forklaringene på at fisk på julaften, som lutefisk og torsk, fortsatt står sterkt i mange familier. Du kan lese mer om bakgrunnen i Store norske leksikon sin artikkel om norsk julemat.
Hvor mye mat bør du beregne per person?
Et vanlig spørsmål før julemiddagen er hvor mye du skal lage. En grei tommelfingerregel for tilbehøret er:
Poteter: cirka 200 gram per person
Saus: rundt 3/4 til 1 desiliter per person
Kålrotstappe til pinnekjøtt: 100 til 150 gram per person
Surkål eller rødkål til ribbe: 80 til 100 gram per person
Når middagen er ryddet bort og gavene er åpnet, er matchende julepysjer til familien det perfekte for en rolig kveld i sofaen sammen.
For selve kjøttet er det lurt å ta litt rikelig, særlig med ribbe og pinnekjøtt, slik at det blir gode rester til romjula. Kalde skiver ribbe på grovt brød dagen derpå er for mange like god jul som selve middagen.
Slik blir julemiddagen ekstra koselig
I Norge settes julemiddagen vanligvis på bordet rundt klokka fem til seks på julaften. Etter middagen er det tradisjon å gå rundt juletreet og åpne julegavene, gjerne med litt nøtter, godterier og noe godt å drikke imellom. Det er kvelden i året da hele familien er samlet på ett sted, og nettopp derfor er det mange som kler seg opp i noe ekstra koselig til anledningen.
En myk julegenser eller en matchende julepysj har blitt en fin tradisjon for mange familier, enten dere bytter til pysj rett etter dessert eller stiller i like gensere allerede ved bordet. Det gjør stemningen lun, og det blir garantert fine bilder. Vil du finne noe til hele gjengen, er julegensere til hele familien et godt sted å begynne.
Uansett om dere sverger til ribbe, pinnekjøtt eller har deres helt egne familietradisjoner, er det fellesskapet rundt bordet som gjør julemiddagen til årets fineste måltid. God jul og god middag.
Visste du at?
Nesten 9 av 10 nordmenn spiser enten ribbe eller pinnekjott til julemiddag pa julaften.
Pa Vestlandet spiser 70 til 80 prosent pinnekjott pa julaften, mens Ostlandet velger ribbe.
Tradisjonen med fisk pa julaften stammer fra katolsk fastetid, da det bare var tillatt a spise fisk frem til forste juledag.
Pinnekjott er dokumentert helt tilbake til 1700-tallet, men retten er trolig mye eldre.
Julemiddagen settes vanligvis pa bordet rundt klokka fem til seks pa julaften.
Vanlige spørsmål om Julemiddag: tradisjoner, retter og tilbehor
De vanligste rettene er svineribbe og pinnekjott. Rundt 50 prosent har ribbe og rundt 40 prosent pinnekjott pa julaften, mens kalkun, lutefisk, juletorsk og skinkestek fyller ut resten av menyen.
Svineribbe er den mest spiste middagsretten pa julaften i Norge, tett fulgt av pinnekjott. Lutefisk, kalkun og torsk er ogsa populaere innslag pa jule- og nyttarsmenyen.
Den mest typiske norske julematen er svineribbe, pinnekjott, lutefisk og juletorsk. Julematen er kulturelt forankret og varierer mye mellom landsdelene, med rotter flere hundre ar tilbake.
Regn med cirka 200 gram poteter per person. Til tilbehor kan du beregne 3/4 til 1 desiliter saus, 100 til 150 gram kalrotstappe til pinnekjott og 80 til 100 gram surkal eller rodkal til ribbe.
Julemiddagen settes vanligvis pa bordet rundt klokka fem til seks pa julaften. Etter middagen er det tradisjon a ga rundt juletreet og apne julegavene.
