Hvor kommer tradisjonen med juletre fra? Juletreets historie
Tradisjonen med juletre kommer fra Tyskland, der man fra begynnelsen av 1500-tallet satte opp pyntede grantrær i og utenfor håndverkernes laugshaller. Derfra spredte skikken seg gjennom Europa, og det første juletreet vi kjenner til i Norge ble pyntet i Kristiania i 1820-årene. Treet kom hit via Danmark, og det tok flere tiår før det ble en folkeskikk i hele landet. Her er hele historien om hvor juletreet kommer fra, hvorfor vi har det, og når det fant veien inn i norske stuer.
Juletreets opprinnelse ligger i Sør-Tyskland og Sveits. Fra begynnelsen av 1500-tallet ble det satt opp trær i og utenfor laugshallene til håndverkerne, og barna til laugsbrødrene fikk høste pynten trettende dag jul. Trærne ble pyntet med kaker, tørket frukt, epler og nøtter. I starten hadde de ingen kristen tilknytning, men var forbundet med trivsel og fruktbarhet for året som kom.
De eldste sikre kildene om bruk av juletrær stammer fra Tyskland på slutten av 1500-tallet. I noen anonyme opptegnelser fra Strasbourg i Alsace fra 1605 fortelles det at man stilte opp grantrær i stuene til jul og pyntet dem med papirroser i mange farger, epler og flate kaker. At skikken virkelig fikk fotfeste, ser vi av at bystyret i Freiburg i 1554 så seg nødt til å forby all hogst av grantrær i julen, og i Alsace bestemte myndighetene i 1561 at hver husstand bare fikk felle ett tre.
En av de mest kjente fortellingene er at Martin Luther var mannen bak verdens første juletre. Historien sier at han en mørk natt ved Wittenberg gikk hjem gjennom skogen, ble grepet av stjernelyset, tok med seg et lite grantre og pyntet det med levende lys for familien sin. Det er en vakker historie, men den er ren oppdiktning. Fortellingen oppsto først på midten av 1800-tallet, og det finnes ikke historisk belegg for den. Juletreet var dessuten allerede kjent på Luthers tid, så han kan umulig ha funnet det opp.
Det som derimot er sant, er at reformasjonen la grunnlaget for juletreskikken vi kjenner i dag. Protestantene ville gjøre julefeiringen til en fest i hjemmet, og der fikk treet en sentral plass i det kristne budskapet. Det ble sett i sammenheng med at Jesus omtaler seg selv som det grønne tre. Samtidig ble gaveutdelingen til barna flyttet fra Sankt Nikolaus-dagen 6. desember til Jesu fødselsdag 25. desember.
Vår favoritt til pyntekvelden
Mummi Julepysj Familie
Klassisk Mummi-mønster i samme design til store og små, laget i mykt og pustende stoff. Perfekt når hele familien skal pynte treet sammen og kose seg i romjulen.
At vi tar et eviggrønt tre inn i stua midtvinters, handler om symbolikk. Juletreet skal etter tradisjonen være eviggrønt og symbolisere det evige liv. Gran, edelgran og furu holder fargen når alt annet er nakent og kaldt, og nettopp derfor har grønne trær lenge stått for livskraft og lys.
Lenge før juletreet kom, brukte folk eviggrønne planter som kristtorn, misteltein og barkvister i feiringen av vintersolverv. Hos de førkristne germanske og skandinaviske stammene var grangreiner et fast innslag, et tegn på at lyset og livet vendte tilbake etter den mørkeste tiden. Noen forskere mener juletreet kan henge sammen med eldre forestillinger om hellige trær, både i norrøn mytologi og i jødisk og kristen tradisjon. Samtidig er det viktig å si at det ikke finnes noen direkte, dokumentert kobling mellom de førkristne skikkene og det moderne juletreet. Det vi vet sikkert, er at den kristne juletreskikken vokste fram på 1500-tallet.
Da treet ble folkelig i Europa
Gjennom 1700-tallet spredte skikken seg, og bruken ble utvidet med nye symboler og funksjoner. Den folkekjære forfatteren Johann Wolfgang Goethe tok juletreet med i bøkene sine, blant annet i romanen Den unge Werthers lidelser fra 1774, og det gjorde treet godt kjent langt utenfor Tyskland. I 1840-årene hadde juletrær fått innpass hos velstående folk i alle tyske byer, og derfra spredte skikken seg til landsbygda.
Kongelige bidro også til gjennombruddet. En illustrasjon av dronning Victoria og prins Albert samlet rundt juletreet ble trykt i Illustrated London News i 1848, og bildet gjorde skikken populær blant vanlige folk i England. De første juletrelysene er nevnt fra Strasbourg allerede i 1765, og de tidligste opplysningene om lys på treet finner man rundt 1660. De elektriske julelysene kom mye senere, fra en medarbeider av Thomas Edison ved navn Edward H. Johnson, som fikk laget egne juletrelyslamper i 1882.
Når kom juletreet til Norge?
Juletretradisjonen kom til Norge via Danmark. Tyske embetsmannsfamilier som slo seg ned i København rundt 1810, tok skikken med seg, og derfra spredte den seg nordover. Det første norske juletreet vi kjenner til, ble pyntet i Kristiania i 1820-årene, etter tradisjonen i 1822 hos en frøken Weinschenck som mest sannsynlig hadde tyske aner.
I starten var juletreet stort sett forbeholdt byenes embetsmenn og godseiere på landet. Først på midten av århundret ble det vanlig hos borgerskapet, og det store folkelige gjennombruddet kom i 1870- og 1880-årene. Da ble juletre en allmenn skikk i by og bygd. Mange fikk sitt første møte med treet i prestegården eller skolestua, og juletrefestene bidro til å spre skikken videre. Det var også motstand: noen mente det var en ukristelig skikk, andre syntes det var snobbete. På grunn av trangboddhet laget mange arbeidere seg små bordtrær, eller satte greiner på et kosteskaft.
Slik pyntet man treet før
I Norge har juletrærne alltid hatt lys. Først ble talglysene festet rett på greinene med knappenåler eller surret fast med ståltråd, og epler ble hengt på både som pynt og for å tynge ned greinene slik at lysene sto rettere. Den eldste topp-pynten var en engel, men fra andre halvdel av 1800-tallet overtok Betlehemsstjernen, og rundt år 1900 fikk mange norske trær et skinnende kirkespir av glass i toppen.
Mye av pynten var hjemmelaget: papirlenker, flettede kurver og flagg, en skikk som også kom fra Danmark. Fra 1880-årene begynte masseprodusert pynt å dele plassen med den hjemmelagde. Tradisjonen med å gå rundt treet og synge kom til Norge på 1800-tallet, trolig fra Danmark, der dikteren Bernhard Severin Ingemann omtalte skikken allerede i 1818.
En kos å pynte treet sammen
Det fineste med juletreet er kanskje ikke historien, men selve kvelden da det skal pyntes. Tradisjonelt var det ofte barna som pyntet treet på julaften formiddag mens de voksne gjorde unna de siste forberedelsene, og det øyeblikket da dørene ble slått opp og treet sto i all sin prakt, var et av julens store høydepunkt. Den følelsen er like fin i dag.
Hos oss hører myk julepysj med til den kvelden. Når familien samles rundt treet med kakao, lys og litt julemusikk, er matchende julepysjer til familien det lille som gjør kvelden til en egen liten tradisjon. De minste i julepysj til barna og de voksne i sin egen, så blir pyntingen et bilde verdt å ta vare på.
Vil du gjøre kvelden ekstra koselig, kan du også skifte til en mykere stil mens treet pyntes. Mange velger en deilig koseklær til dame eller en lun HappyHoodie som varmer mens lysene tennes for første gang. Da blir hele kvelden en del av julestemningen, ikke bare resultatet.
Juletreet i dag
I dag selges det rundt 800 000 juletrær i Norge hvert år. Gran er fortsatt vanligst, men stadig flere velger edelgran, som har økt fra 10 prosent i 1998 til 50 til 60 prosent. Plasttreet vokser også: i 2024 planla 44 prosent å ha et kunstig tre, 33 prosent valgte ekte og 20 prosent valgte å ikke ha tre i det hele tatt. Mye av importen kommer fortsatt fra Danmark, akkurat som skikken selv gjorde for over 200 år siden.
Fra et pyntet laugstre i Tyskland til en frøken Weinschencks stue i Kristiania og videre inn i nesten hvert norske hjem: juletreet har vært en del av julen vår i over to hundre år. Og uansett om treet er ekte eller av plast, er det fortsatt selve kvelden, lyset og samlingen rundt treet som gjør det til jul.
Visste du at?
Skikken med pyntede juletrær er kjent fra Tyskland fra 1500-tallet.
Det første juletreet i Norge ble pyntet i Kristiania i 1820-årene, etter tradisjonen i 1822.
Det folkelige gjennombruddet i Norge kom i 1870- og 1880-årene.
I 1554 forbød bystyret i Freiburg all hogst av grantrær i julen.
Det første elektrisk belyste juletreet ble laget i 1882 av Edward H. Johnson.
Det selges rundt 800 000 juletrær i Norge hvert år.
Vanlige spørsmål om Hvor kommer tradisjonen med juletre fra? Juletreets historie
Juletreet stammer fra Tyskland. De eldste sikre kildene om pyntede juletrær er fra Sør-Tyskland og Sveits på 1500-tallet, der man satte opp trær i og utenfor håndverkernes laugshaller. Derfra spredte skikken seg videre til resten av Europa.
Det første juletreet vi kjenner til i Norge ble pyntet i Kristiania i 1820-årene, etter tradisjonen i 1822. Skikken kom via Danmark og var i starten forbeholdt embetsmenn og velstående familier. Det folkelige gjennombruddet kom i 1870- og 1880-årene.
Juletreet skal etter tradisjonen være eviggrønt og symbolisere det evige liv. Eviggrønne trær som gran og edelgran holder fargen midtvinters og har lenge stått for livskraft og lys. Med reformasjonen fikk treet en sentral plass i den kristne julefeiringen i hjemmet.
Den kristne juletreskikken vokste fram på 1500-tallet, men eviggrønne planter som kristtorn og misteltein ble brukt i feiringen av vintersolverv lenge før det. Noen forskere mener treet kan henge sammen med eldre forestillinger om hellige trær, men det finnes ingen direkte dokumentert kobling mellom de førkristne skikkene og det moderne juletreet.
Nei. Fortellingen om at Martin Luther pyntet verdens første juletre er en myte som først oppsto på midten av 1800-tallet. Det finnes ikke historisk belegg for den, og juletreet var allerede kjent på Luthers tid. Reformasjonen bidro likevel til å gjøre treet til en del av den kristne julefeiringen i hjemmet.
De tidligste opplysningene om lys på juletreet er fra rundt 1660, og julelys nevnes i Strasbourg så tidlig som i 1765. Det første kjente elektrisk belyste juletreet ble laget i 1882 av Edward H. Johnson, en medarbeider av oppfinneren Thomas Edison.
Juletreet skal etter tradisjonen være eviggrønt og symbolisere det evige liv. Eviggrønne trær som gran, edelgran og furu beholder fargen gjennom vinteren og har lenge vært et tegn på livskraft og lys. I den kristne tradisjonen ble treet også knyttet til Jesus, som omtaler seg selv som det grønne tre.
