Hva betyr advent? Forklaring og adventssøndagene 2026
Hva betyr advent? Ordet advent kommer fra det latinske adventus og betyr «ankomst» eller «komme». Det er en kort form av Adventus Domini, «Herrens komme», og er den kristne betegnelsen på ventetiden de fire ukene før jul. I dag er advent for de fleste først og fremst en koselig nedtelling til julaften: vi tenner et lys hver søndag, henger adventsstjernen i vinduet og lar julestemningen sige inn time for time. Her får du hele forklaringen, de fire adventssøndagene i 2026, og hvordan dere kan gjøre ventetiden ekstra varm hjemme.
Selve ordet advent stammer altså fra latin. Adventus betyr «ankomst», og uttrykket Adventus Domini betyr «Herrens komme». I kristen tradisjon viser det til to ting på én gang. Det første er forberedelsen: vi gjør oss klare til å feire Jesu fødsel på julaften. Det andre er forventningen: håpet om at noe godt skal komme. Mange tror at advent betyr «å vente», fordi vi venter på jul, men opphavet handler altså om at noen kommer.
Advent er en periode på omtrent fire uker før julaften 24. desember. Lengden varierer litt fra år til år, vanligvis mellom 22 og 28 dager, alt etter hvilken dato den første søndagen faller på. Adventstiden markerer også starten på det kristne kirkeåret i den lutherske og den romersk-katolske kirken.
Adventstiden bygger seg opp gjennom fire søndager. Første søndag i advent faller alltid fire søndager før første juledag, og kan tidligst være 27. november og senest 3. desember. For hver søndag tenner vi et nytt lys, slik at alle fire brenner når vi nærmer oss julaften.
Slik faller de fire adventssøndagene i 2026:
Første søndag i advent: 29. november 2026
Andre søndag i advent: 6. desember 2026
Tredje søndag i advent: 13. desember 2026
Fjerde søndag i advent: 20. desember 2026
Det er en fin tradisjon å la den første adventssøndagen bli kveldens lille høydepunkt. Samle familien, tenn det første lyset og syng gjerne «Tenn lys», adventssalmen Eyvind Skeie skrev til barne-TV-serien «Portveien 2». Mange kjenner julen for alvor begynner akkurat denne kvelden.
Vår favoritt til adventssøndagene
Mummi Julepysj Familie
Myk julepysj med Mummi-motiv i størrelser for hele familien, fra de minste til de voksne. Perfekt for den første lystenningen i sofaen.
Adventskransen er kanskje det tydeligste symbolet på advent. Tradisjonelt er det en liten krans av grangreiner med fire lys, ett for hver søndag. Du tenner det første lyset på første søndag i advent, det andre på neste søndag, og slik fortsetter det til alle fire lyser på fjerde søndag. I noen familier brenner man lysene helt ned hver søndag, i andre sparer man på de tre første slik at alle fire kan stå og skinne sammen den siste søndagen før jul.
Skikken med adventskrans oppsto i Tyskland på 1830-tallet, etter en idé av Johann Hinrich Wichern. I Norge ble den særlig utbredt under de mørke krigsårene, da lysets symbolikk fikk en ekstra betydning. Lyset tiltar i styrke jo mørkere det blir ute, og jo nærmere vi kommer jul. Det er noe av det fineste med advent: at vi henter inn litt lys i den mørkeste tiden av året.
Gjør den første adventssøndagen til en tradisjon: pakk opp like julepysjer, tenn det første lyset og start nedtellingen til jul sammen. Et sett matchende julepysjer til familien gjør koselig-faktoren komplett for store og små.
Hvorfor er advent lilla?
Har du lagt merke til at fiolett og lilla går igjen i adventstiden? Det er fordi advent tradisjonelt ble regnet som en fastetid, en periode med forberedelse og ettertanke før den store feiringen. Fiolett er fargen for faste, og derfor også den liturgiske fargen for advent. Det er grunnen til at mange velger lilla bånd på adventskransen og lilla detaljer i pynten. Opprinnelig brukte man røde bånd, livets farge, men i dag er lilla det vanligste.
Adventskalenderen: en luke for hver dag
For barn er adventskalenderen selve nedtellingen til jul. En tradisjonell adventskalender har 24 luker eller pakker, en for hver dag fra 1. desember fram til julaften. Kalenderen stammer opprinnelig fra Tyskland og har røtter i nettopp adventslysene. I Norge ble den vanlig først etter andre verdenskrig. Noen kalendere har en liten hilsen eller et bibelvers bak hver luke, andre gjemmer en liten overraskelse eller gave. Uansett form er det den samme gleden: én dag nærmere jul.
Adventstradisjoner som gjør ventetiden koselig
Det fine med advent er at det er fullt av små ritualer som binder familien sammen. Adventsstjernen i vinduet, høytlesning av julefortellinger, den første pepperkakedeigen, og søndagene der alle samles rundt lysene. Mange synes nettopp disse rolige stundene er bedre enn selve julaften, fordi de varer i fire hele uker.
En enkel måte å forsterke koseligheten på er å gjøre adventssøndagene til en fast familietradisjon med myke klær. Det er noe eget med å krype ned i sofaen i koseklær mens lysene brenner, eller å la hele familien matche i like julepysjer til familien på den første adventssøndagen. Mange gjør det til en årlig greie: nye pysjer pakkes opp første søndag i advent, og så brukes de gjennom hele desember.
Liker dere å markere lystenningen med litt ekstra varme rundt skuldrene, er en god HappyHoodie et trygt valg. Og skal advent ende i den helt store julestemningen, finner dere klassikerne i julegensere til hele familien.
Når begynner og slutter advent?
Advent begynner på første søndag i advent, som i 2026 er 29. november, og varer fram til julaften 24. desember. Adventstiden er altså selve oppkjøringen til jul, mens selve julefeiringen begynner på julaften og fortsetter i juledagene. For de fleste norske familier er det første søndag i advent som markerer at julen for alvor er i gang, med pynt, lys og de første pepperkakene.
Kort oppsummert
Advent betyr «ankomst» eller «Herrens komme», fra det latinske adventus. Det er de fire ukene før jul, markert med en lystenning hver søndag fram mot julaften. I 2026 er adventssøndagene 29. november, 6. desember, 13. desember og 20. desember. Enten dere holder på de kristne tradisjonene eller bare elsker den koselige nedtellingen til jul, er advent den perfekte anledningen til å samle familien, tenne lysene og nyte ventetiden sammen.
Visste du at
Ordet advent kommer fra latin adventus og betyr «ankomst» eller «komme».
Adventstiden varer vanligvis mellom 22 og 28 dager, omtrent fire uker før jul.
Første søndag i advent faller alltid mellom 27. november og 3. desember.
I 2026 er adventssøndagene 29. november, 6. desember, 13. desember og 20. desember.
Adventskransen oppsto i Tyskland på 1830-tallet, etter en idé av Johann Hinrich Wichern.
En tradisjonell adventskalender har 24 luker, en for hver dag fra 1. desember til julaften.
Vanlige spørsmål om Hva betyr advent? Forklaring og adventssøndagene 2026
Advent betyr «ankomst» eller «komme», fra det latinske ordet adventus. Det er navnet på de fire ukene før jul, ventetiden fram til julaften 24. desember. For de fleste i dag er advent en koselig nedtelling til jul, der vi tenner et lys hver søndag.
Ordet advent kommer fra det latinske adventus, som betyr «ankomst». Det er en kort form av Adventus Domini, som betyr «Herrens komme». I kristen tradisjon viser det til ventetiden og forberedelsen fram mot feiringen av Jesu fødsel.
De fire søndagene i advent representerer de fire ukene før jul. Første søndag i advent faller alltid fire søndager før første juledag, og kan tidligst være 27. november og senest 3. desember. For hver søndag tenner vi et nytt lys fram mot julaften.
Hvert lys som tennes på de fire adventssøndagene skal lyse sterkere jo mørkere det blir ute og jo nærmere vi kommer jul. Det å tenne et nytt lys hver søndag er en gammel skikk som henter inn litt lys i årets mørkeste tid, og for mange er det også en fin måte å telle ned til jul på.
Advent ble tradisjonelt regnet som en fastetid, en periode med forberedelse før jul. Fiolett, eller lilla, er fargen for faste, og derfor også den liturgiske fargen for advent. Det er grunnen til at mange velger lilla bånd på adventskransen og lilla detaljer i julepynten.
I 2026 er første søndag i advent 29. november, andre søndag 6. desember, tredje søndag 13. desember og fjerde søndag 20. desember. Advent varer fram til julaften 24. desember.
