Fastelavn er den koselige festdagen sju uker før påske der vi pynter med fastelavnsris, spiser boller med krem, og ikke minst: lar barna kle seg ut. I 2026 faller fastelavnssøndag på 15. februar, og året etter, i 2027, er det søndag 7. februar. Fastelavn er en bevegelig merkedag som alltid lander mellom 1. februar og 7. mars, fordi den følger påsken, som styres av fullmånen etter vårjevndøgn. For mange familier er dette den første ordentlige utkledningsfesten etter jul, og en gyllen anledning til å hente fram kostymet før vinteren slipper taket.
Under finner du alt du trenger for å forstå og feire fastelavn: når det er, hvorfor vi feirer det, hvordan du lager fastelavnsris og fastelavnsboller, og hvordan barna kan kle seg ut. Vi har samlet svarene på spørsmålene folk stiller mest, og litt ekstra historie som de fleste oppskriftssidene hopper over.
Når er fastelavn?
Fastelavnssøndag er den søndagen som kommer sju uker før første påskedag. Fordi påsken flytter seg fra år til år, gjør fastelavn det også. I 2026 er fastelavnssøndag 15. februar, i 2027 er den 7. februar, og i 2028 faller den på 27. februar. Tre dager hører tradisjonelt til feiringen: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag, og deretter starter den 40 dager lange fasten på askeonsdag.
Topp 5 utkledningsdrakter til fastelavn
1Påskekylling Onesie Barn – en gul, lodden kyllingdrakt som passer perfekt i overgangen mellom fastelavn og påske.
3Reinsdyr Onesie Barn – en sjarmerende dyredrakt med gevir som alltid gjør lykke i utkledningsboksen.
4Polkastang Onesie Barn – en fargerik og leken drakt for barnet som vil skille seg ut i mengden.
5Rosa Teddy Onesie Barn – en mykt rosa bamsedrakt for små som elsker å krype ned i noe varmt.
Hvorfor feirer vi fastelavn?
Ordet fastelavn betyr "kvelden før fasten", og kommer fra det nedertyske Fasten-Abend. Opprinnelig var det navnet på kvelden før askeonsdag, dagen som innleder den lange fasten før påske. I katolsk tid var fasten både streng og lang, så folk slo seg løs og forsynte seg godt med kjøtt og fet mat før alvoret begynte. Da Norge ble protestantisk ved reformasjonen, ble selve fasten avskaffet som religiøs plikt, men festen levde videre i en mer folkelig og familievennlig form. I dag er fastelavn først og fremst en kosedag for barna.
Fastelavnsris: vårens fargesprakende symbol
Fastelavnsriset er kanskje den mest kjente gamle skikken som har overlevd. Det er bjørkeris pyntet med fargede fjær eller bånd, og det er et eldgammelt fruktbarhetssymbol med røtter helt tilbake til førkristen tid. Tanken var at det spirende riset kunne vekke mennesker, dyr og jord til liv etter vinteren. Barnas spesielle rett var å piske de voksne våkne om morgenen, og prisen for risingen var alltid en bolle, derav den tette koblingen mellom fastelavnsris og fastelavnsboller. I Norge er det Norske Kvinners Sanitetsforening, sanitetskvinnene, som har solgt fastelavnsris til inntekt for gode formål helt siden 1946.
Til lange påskedager
Overall Strikkemønster Påskepysj Barn
Overall Strikkemønster Påskepysj Barn er laget for rolige påskedager med god mat, kos og masse hvile.
Fastelavnssøndag kalles også bollesøndag, og det er ikke uten grunn. En klassisk fastelavnsbolle er en luftig hvetebolle fylt med pisket krem og syltetøy, drysset med melis på toppen. Mange foretrekker også en variant med mandelfyll. Skikken med fastelavnsboller er en rest av den gamle fråtsingen før fasten, da man skulle spise seg god og mett mens man fortsatt fikk lov. Å bake fastelavnsboller startet som et velstandsfenomen i byene, og kom først skikkelig ut på bygdene rundt år 1900, da folk fikk komfyrer. I dag bruker mange familier bollesøndagen til en hyggelig bakedag sammen, gjerne i myk og varm påskepysj mens bollene hever.
Når fastelavn er over og påsken nærmer seg, er påskeonesies til barn en naturlig fortsettelse på utkledningsmoroa.
Barna kler seg ut: fastelavn som utkledningsfest
For barna handler fastelavn mest om én ting: å få kle seg ut. Tradisjonen henger tett sammen med karneval, et ord som betyr "farvel til kjøttet" og viser til den ville feiringen før fasten. I Danmark er fastelavn en stor utkledningsfest med kostymer, festleker og sang, og den samme gleden har for lengst spredd seg til norske barnehager og hjem. Mange steder slår barna også "katten av tønnen", en lek der en pyntet tønne fylt med godteri blir slått i stykker.
Vil du gjøre fastelavn ekstra stas, trenger du et kostyme barna både vil ha på seg og kan kose seg i hele dagen. Her er våre mest populære utkledningsdrakter for de små, alle myke nok til å bæres fra frokostbordet til kvelden.
Onesies fungerer både som kostyme på selve dagen og som favorittplagget lenge etterpå, og det er noe av poenget vårt: en god utkledningsdrakt skal kunne brukes om og om igjen. Skal hele familien matche, finnes de samme draktene i størrelser til både voksne og barn i vårt utvalg av onesies til hele familien.
Fra fastelavn til påske
Fastelavn markerer starten på fastetiden, og 40 dager senere er det påske. For mange familier henger de to høytidene sammen som vårens første og siste store kosestund. Etter bollesøndag og utkledning er det fint å gli rett over i påskestemning, og en myk påskepysj til barn er en koselig bro mellom de to. Vil du ha mer påskeinspirasjon til de små, finner du alt samlet i vår kolleksjon med påsketøy til barn.
Enten dere feirer fastelavn med fjærpyntet ris, kremfylte boller eller en stue full av utkledde unger, er det selve fellesskapet som teller. Det er en fest som binder sammen vinter og vår, og som gir barna en grunn til å glede seg lenge før påskeharen kommer.
Fastelavnssøndag faller alltid mellom 1. februar og 7. mars, sju uker før påske.
Ordet fastelavn betyr kvelden før fasten, fra nedertyske Fasten-Abend.
Sanitetskvinnene har solgt fastelavnsris til gode formål helt siden 1946.
Fastelavn varer tradisjonelt i tre dager: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.
Fetetirsdag heter Mardi Gras på fransk og Pancake Tuesday på engelsk.
Vanlige spørsmål om Fastelavn 2026: ris, boller og utkledning
Fastelavnssøndag er 15. februar 2026. Fastelavn er en bevegelig merkedag som faller sju uker før første påskedag, og kan lande mellom 1. februar og 7. mars. I 2027 er fastelavn 7. februar.
Ordet fastelavn betyr kvelden før fasten. Opprinnelig var det kvelden før askeonsdag, som innleder den 40 dager lange fasten før påske. Folk slo seg løs og spiste godt før fasten begynte, og i dag lever festen videre som en familiekos med boller, ris og utkledning.
Den klassiske retten er fastelavnsboller, luftige hveteboller fylt med pisket krem og syltetøy og drysset med melis. Skikken er en rest av den gamle fråtsingen før fasten, og derfor kalles fastelavnssøndag også bollesøndag.
Fastelavnsris er bjørkeris pyntet med fargede fjær eller bånd. Det er et eldgammelt fruktbarhetssymbol fra førkristen tid, ment å vekke mennesker, dyr og jord til liv etter vinteren. I Norge har sanitetskvinnene solgt fastelavnsris til inntekt for gode formål siden 1946.
Fastelavn henger tett sammen med karneval, den ville feiringen før fasten. I Danmark er fastelavn en stor utkledningsfest, og den samme gleden har spredd seg til norske barnehager og hjem. Mange steder slår barna også katten av tønnen.
